Beskrivelse

Ordet "mandel" gir en mengde bilder når man tenker på det, slik som sne og stearinlys, marsipan og pepperkaker,    eller kanskje nøtte- og müsliblandinger? Uansett hva vi tenker på, så ser vi den spiselige mandelkjernen. Men hvordan ser egentlig planten ut? Første overraskelse er at det opptil åtte meter høye, bare og frostømfintlige mandeltreet med grå bark inngår i rosefamilien, og er derfor nært knyttet til kirsebær, fersken, aprikos og også til roser. Denne familietilhørigheten ser man også på de rosa blomstene med de gule støvbærerne som blomstrer i middelhavslandene allerede i januar. Neste overraskelse er at mandelkjernen vi spiser er mandelens frø, dvs. indre del av den harde kjernen. Den robuste kjernen er omgitt av et urtebittert, tørt og grønt fruktkjøtt som ikke kan spises. Mandelkjernen er lik innsiden av en ferskenkjerne. Ferskenkjernen kan brukes som erstatning for marsipan og kalles da persipan.

Anvendelse

Mandler, med et innhold av 18 % protein, 16 % karbohydrater, 54 % fett, samt mange mineraler og vitaminer, deriblant spesielt vitaminer i B-gruppen, gir et rikt måltid, enten de spises rå eller som deilig mandelsmør. Tidligere ga man barn mandel mot hoste. Oljen som presses fra mandelfrøene er en mild, fettilførende hudpleieolje. Mandelmelet som gjenstår etter at mandeloljen er utvunnet kan brukes til skånsom rensing av huden.

Foruten søtmandelen finnes det to ytterligere mandeltyper - bittermandel og krakkmandel. Sistnevnte kan spises på samme måte som søtmandelen. Bittermandelen derimot inneholder det giftige glykosidet amygdalin som frigir blåsyre. Bittermandelolje som fremstilles kjemisk av amygdalin er et aromatisk krydder og godt duftstoff som brukes av konditorer og kosmetikkprodusenter.

Dioskurides trodde at bittermandelen kunne brukes til nesten alt. Utvortes hjelper den med å fjerne "solflekker i ansiktet", stimulere menstruasjonen, lindre hodepine og helbrede sår. Innvortes lindrer den smerter, virker vanndrivende og søvnfremmende, gjør kroppen myk, hjelper ved hoste, leversykdom, oppblåsthet ... Listen tar aldri slutt.

Verdt å vite

Alle navnene på "mandel" i europeiske språk stammer fra de greske ordene "amygdale" eller "amygdalos". Opprinnelsen til dette ordet er ikke kjent. Prefikset "al-" i det iberiske navnet (f.eks. spanske "almendra") er den arabiske artikkelen "al" eller "el" som snek seg inn i mange vitenskapelige navn under den mauriske okkupasjonen av den iberiske halvøya. Familienavnet "Prunus" kommer fra det greske ordet "proumnon" som betyr "plomme". Plommen er i familie med mandelen. Artens navn "dulcis" betyr "søt" og refererer til kjernens smak.

Mandelen vokste allerede i steinalderen og ble antakeligvis bevisst kultivert siden bronsealderen. Sannsynligvis er mandelen den eldste kulturfrukten fra den gamle verden og er en suksesshistorie som strekker seg helt frem til i dag. Allerede i det 17. til 16. århundre f.Kr. kom mandeltreet fra Asia via Persia til Lilleasia, Syria og Egypt. I det 5. århundre fortsatte det videre til Hellas og Romerriket. Karl den Store bidro til utbredelsen av mandeltreet som i dag er et permanent innslag i Middelhavslandene. Der er treet et symbol på årvåkenhet og gjenfødelse, fordi det blomstrer allerede i januar.

Spesielt fra antikkens Hellas finnes det mange sagn hvor mandeltreet spiller en rolle. I følge et sagn skal mandelen ha oppstått fra en bloddråpe fra den greske gudinnen Kybele, "gudenes mor", som opprinnelig var en fjell- og fruktbarhetsgudinne i Lilleasia. I følge andre sagn skal mandeltreet ha oppstått fra den

mannlige halvdelen av et androgynt vesen som Zeus hadde skapt.

Fra Marokko kommer det et mandeltreeventyr. Den vakre prinsessen, Hatim, hadde et så godt hjerte at hun delte ut penger til de fattige fra farens pengeskrin. Kongen hadde ingen forståelse for datterens oppførsel, så han anklaget henne for tyveri og fikk henne henrettet. Allah forsto imidlertid Hatims oppførsel og forvandlet den døde prinsessen til et mandeltre som år ut og år inn ga innbyggerne i landet mandler.

Bibelen snakker flere ganger om mandelen. Ofte på grunn av den tidlige blomstringen som tolkes som et tegn på oppvåkning. Den seksarmede lysestaken i det bibelske tabernaklet, Guds samlingssted for Moses og hans folk, er modellert etter mandeltreet. Senere så kristendommen på mandelen som et symbol for Den ubesmittede unnfangelse. "Kristus ble unnfanget i Maria, slik mandelkjernen utvikler seg i den uskadede mandelen" (Konrad von Würzburg, 13. århundre).

Mandelen er kanskje mest kjent i form av marsipan. Marsipanen har sin opprinnelse i Østen, og består tradisjonelt av mandler, sukker og rosevann. Baghlaba er den persiske versjonen som er krydret med kardemomme og som serveres i løpet av den fire uker lange nyttårsfesten. I det 16. århundre, i de tyske landene, ble marsipanen produsert av apotekere som kun tilsatte sukker i "søtsaken" for å gjøre det enklere å ta bitter medisin. Marsipanen ble bl.a. ansett som

"hjertesukker". Mandelen som søtsak ble gradvis mer populært, slik at produktet gikk helt fra å være medisin til å bli godteri.

I det middelalderske kjøkken ble mandlene brukt til mer enn kun desserter. Også kjøtt- og fiskeretter ble tilberedt med mandler.

Mandeltreet utskiller harpiks som kan fanges opp i dråper. Disse harpiksdråpene ble brukt som røkelse i det antikke Hellas for å hindre sykdom og holde onde ånder unna. Den fine duften desinfiserer, rengjør og renser.

Planten i våre produkter

WALA kjøper mandlene som brukes i Dr. Hauschkas hudpleieprodukter fra gårder i Spania som er økosertifisert og overveiende Demeter-godkjent. Når mandlene kommer til Tyskland blir de lagt i en tradisjonell, manuell oljemølle, hvor de presses til olje og males til mandelmel.
Den milde, lett glidende mandeloljen trekker langsomt inn i huden. Oljen er den pleiende grunningrediensen i mange av Dr. Hauschkas produkter. I Dr. Hauschkas Ansiktsrensekrem binder mandelmelet skittpartikler og renser dermed huden på en skånsom måte.

♦♦♦♦