Beskrivelse

Man kjenner den umiddelbart igjen på flekkene.  Når man holder johannesurtens grønne blader opp mot lyset ser de ut som de har prikker. I virkeligheten er de såkalte "prikkene" kjertler som inneholder en væske av eteriske oljer og harpiks. Et annet sikkert særtrekk er fargeendringen fra gult til blodrødt som oppstår når man gnir de fembladede blomstene. Den blodrøde fargen er forøvrig det som karakteriserer johannesurtoljen. Den flerårige johannesurtplanten kan bli opptil 90 cm høy. De treaktige stilkene har mange grener som er fulle av fembladete blomster fra mai/juni til august/september, og bladene er tett dekket med oljekjertler. Denne oljerike planten liker seg i veikanter, voller, åkerrein, lyse skoger og buskas, og helst der det er mye sol ettersom den trenger sol for sikre god vekst.

Anvendelse

Johannesurt er kjent fra behandling av mild til moderat depresjon. Johannesurt stimulerer også blodsirkulasjonen, og bidrar to nervenes og sansenes gjenoppbyggende og ernæringsmessige prosesser. Innsmøring med den karakteristiske røde oljen hjelper ved nervesmerter, revmatisme, lumbago og forstuinger. Med sine beroligende, smertestillende og sårhelende egenskaper, hjelper den ikke bare ved skader forårsaket av vær og vind, sprukken og irritert hud ledsaget av rødhet, men også for mindre brannskader. Men hvordan kan man bruke johannesurt til brannskader når man ofte snakker om en fotosensibilisering i sammenheng med denne planten?

Fotosensibilisering?
Gjentatte ganger snakker man om fotosensibilisering fra bruk av johannesurt. Når planten brukes innvortes blir huden mer følsom for sollys. Dette er bl.a.

observert i dyr, hvor det ble funnet at lyshudete beitedyr som hadde spist mye johannesurt hadde utslett og blemmer. Hos mennesker kan slike virkninger, om noen, kun oppnås gjennom en drastisk overdose av johannesurt. Videre forekommer denne effekten veldig sjeldent hvis johannesurten anvendes utvortes som en olje. Når planten brukes på denne måten bidrar den faktisk til å berolige huden ved f.eks. solbrenthet.

Verdt å vite

Navnet "Hypericum" stammer fra de greske ordene "hyper" som betyr "over" og "ericos" som betyr "bilde", og viser til at når man titter på den nesten gjennomsiktige beholderen så kan man se et bilde.

Det finnes mange legender om johannesurt. En legende sier at planten stammer fra blodet til døperen Johannes, mens en annen sier at Johannes samlet plantene som var dynket i Jesus' blod under Kristi kors. Det resulterende navnet, johannesurt, ble videre støttet av det faktum at leger og johanitterordenen (oppkalt etter døperen Johannes), var på tiden under korstogene spesielt glad i å bruke urten til sårbehandling.

I sin vrede over johannesurtens ekstraordinære helbredende kraft skal djevelen etter sigende ha angrepet planten med en nål og lagd tusen hull. Denne legenden snakker om de mange sorte prikkene på bladene som er plantens oljekjertler, og som ser ut som nålestikk når man holder bladet opp mot lyset.

Den røde saften som veller opp når man gnir på blomstene, ble tolket av de germanske folkene som blodet til solguden Baldur som alltid ofret seg for jorden ved sommersolverv.

Johannesurten gir seg hen til solen mer enn noen annen plante, og er en av de magiske plantene ved sommersolverv. Hvis urten er i full blomst tre dager etter sankthans (24. juni) og har sommersolens fulle kraft i seg, skal plantens helende evne være på

sitt sterkeste. Nå har lyset nådd sitt høydepunkt og solen forenes med jorden. Folk har i uminnelige tider holdt store fester til ære for denne foreningen mellom lys og jord, ånd og materie, og tradisjonen lever videre den dag i dag med bålene som lyser opp natten rundt sankthans.

På grunn av sin evne til å jage demoner på dør ble johannesurten også betegnet som en "fuga daemonum" (demonjeger), og urten ble hengt opp rundt vinduer og dører i hus og stall for å holde uvær og forhekselser på avstand.

Forøvrig egner johannesurten seg til farging av tekstiler som får en gul til gulgrønn farge.

Planten sett på en annen måte

De solgule blomstene på rette stilker strekker seg mot solen og har flest virksomme ingredienser rundt sommersolverv, noe som kommer til uttrykk i urtens sollignende vesen. Johannesurtens tørre og harde stilk står i skarp kontrast til plantens frodige blomster. Det som befinner seg mellom blomster og skudd har en tendens til å trekke seg sammen og tørke inn. Denne egenskapen lar planten regulerer sin fremtoning og form, og viser hvor allsidig denne gamle legeplantens helbredende evne er. Som en lysets plante sørger johannesurten for å fordrive melankoli, og hjelper innvortes mot stemningslidelser og utvortes ved solbrenthet. Urten støtter nervenes og sansenes oppbygningsprosesser, enten det er til behandling av sår eller ved depresjoner. 

Planten i våre produkter

Johannesurtens antibakterielle og betennelseshemmende egenskaper gjør at den brukes i de av Dr. Hauschkas hudpleieprodukter hvor man ønsker en beroligende og styrkende virkning på huden.

♦♦♦♦