Beskrivelse

Det lite krevende og hurtigvoksende neemtreet trives i varmt tropisk klima. Treet kan bli opptil 12 m høyt og har rød ved under den lysegrå barken. Bladene ligner litt på bladene til asken, de kan bli opptil 50 cm lange, og skaper et løst og luftig bladverk.  Fra februar til april har treet rødfiolette blomsterklaser med en lukt som minner om syriner. Fra blomstene utvikler det seg kirsebærstore gullgule steinfrukter med treaktig og flerkantede kjerner.

Anvendelse

Det sies at neemtreet er et mirakeltre som snart kan helbrede alt som feiler menneskeheten. Hva den faktisk gjør må undersøkes. Det som imidlertid allerede er blitt bevist er treets mange mikrocidale-, antiinflammatoriske og immunstyrkende egenskaper. For eksempel er det bevist at neembladekstrakt er effektivt mot 14 sopparter (bl.a. Candida), flere typer bakterier (f.eks. koldbrannbakterien Staphylococcus aureus og tyfusbakterien Salmonella typhosa), samt virker forebyggende mot virale infeksjoner som kopper, vannkopper, hepatitt B og herpes. Alle delene av neemtreet brukes i ayurvedisk medisin, hvor treet verdsettes for sine kjølende, formende og tørkende egenskaper.

Neemblader brukes ofte til daglig pleie av hud, hår, negler, tannkjøtt og tenner. Ekstrakter fra neemblader har også en rekke terapeutiske bruksområder på grunn av deres mildt antiseptiske og styrkende virkning. For eksempel brukes de ved svakhetstilstander og usedvanlig sterke nerve- og sanseprosesser som hårtap, flass, hodelus, soppinfeksjon i neglene, kronisk periodontitt og eksem, samt ved overdrevne metabolske prosesser som uren hud, akne, betennelse i neglesengen og sår som gror sakte. Innholdsstoffet azadirachtin som utvinnes fra frøet er et naturvennlig plantevernmiddel som brukes mot forskjellige skadedyr og insekter.

Verdt å vite

Meliaceae-familien omfatter tropiske trearter som mahogni.

I følge indisk tro bor en av Indias eldste gudinner, Sîtalâ, i treet. Gudinnen fremstår i mytologien som helbrederen av koppersyke personer. Det var derfor vanlig å plante treet i nærheten av templer og foran boliger for å beskytte mot sykdommer. Treets grener brukes til nyttårsritualer og vårkurer. Når et barn blir født, dekorerer man hytter og boliger med grenene slik at barnet blir velsignet med guddommelig hjelp. For å veie opp for at man forstyrrer Sîtalâ og fjerner deler av boligen hennes, legges det offergaver foran treet før grenene brekkes av.

Det skyggegivende treet plantes fortsatt gjerne i alleer og åkre i dag ettersom det gjør luften frisk og holder insekter unna. På grunn av sine mange ulike virkninger omtales neemtreet også som "landsbyapoteket" i India. I tillegg brukes grenene til tannpleie. Unge grener tygges på inntil de blir frynsete som en pensel. Deretter brukes de som tannbørster. I de senere årene har neemtreet forøvrig tiltrukket seg offentlig interesse av andre grunner. I 1995 ble det amerikanske agrokjemiske selskapet, W.R. Grace, som sto bak et neem-basert innsektsmiddel, tildelt et patent på neemtreet som ble trukket tilbake av det europeiske patentkontoret den 10. mai 2000. Mer enn en halv million indere tok til gatene i Bangalore for å protestere mot patentet og forsøket på å ta fra dem rettighetene til det hellige neemtreet.

Planten sett på en annen måte

Elementene varme, luft, vann og jord er jevnt fordelt i neemtreet. Ingen ser ut til å dominere. Neem, som legeplante, sørger således for å harmonisere organismen, samt regulere overaktive nerve- og stoffskifteprosesser i huden og hudens tilknyttede organer.

Planten i våre produkter

Neemblader har vært brukt av WALA helt siden Elisabeth Sigmund, grunnleggeren av Dr. Hauschka Hudpleie, tok med seg denne legeplanten hjem fra en studiereise til India.

♦♦♦♦