Beskrivelse

Gresshoppene synger, solen varmer i ansiktet og luften er klar med en duft av krydder. Dufter forteller historier. Rosmarin gir oss bilder av middelhavsområdet hvor den opprinnelig hører hjemme. Busken har blågrønne, nålaktige blader og kan bli opptil 2 meter høy. Fra mars til mai er den dekket av blålige blomster med leppe og hjelm som sitter på den øvre delen av grenen. Denne eviggrønne busken liker spesielt tørre og varme skråninger. Som viltvoksende er busken lite frostbestandig. I vår del av verden kan den derfor kun plantes utendørs på beskyttede steder. Det finnes forøvrig mer vinterbestandige, kultiverte varianter som tåler temperaturer ned til - 15 °C.

Anvendelse

Rosmarin styrker kretsløpet og balanserer nervesystemet. Den brukes mot magekolikk, reumatisme, gikt, kroniske svakhetstilstander og lavt blodtrykk.    Innvortes hjelper den også ved oppblåsthet, flatulens og milde krampeaktige mage-, tarm- og galleblæresmerter. Sparsomt brukt som et krydder gjør den all mat lettere å fordøye.

Verdt å vite

Når det gjelder opprinnelsen til ordet "rosmarin" er man ikke helt enig. Noen sier det kommer fra det greske ordet "rhops myrínos" som betyr "godluktende busk". Andre mener navnet stammer fra det latinske ordet "ros" som betyr "dugg" og "mare" som betyr "hav", og refererer til buskens tendens til å vokse i kystområder.

I oldtiden var rosmarin dedikert til gudinnen Afrodite, og ble brukt til å pynte både mennesker og guder.

I det første århundre etter Kristus, brakte koloniserende munker med seg rosmarin over alpene til Nord-Europa.

I det 16. århundre oppnådde rosmarinen berømmelse gjennom produktet "Aqua Reginae Hungariae". Destillatet, som består av friske rosmarinblomster og alkohol, ble utviklet spesielt for dronning Isabella av Ungarn. Hun var lam og led av gikt, og destillatet sies å ha kurert henne helt og gitt henne så mye ny livskraft at en polsk konge ba om å få gifte seg med 72-åringen.

I henhold til gamle skikker er rosmarin symbolet på kjærlighet og brukes som pynt ved giftemål. Det ble sagt at enhver som tok på en blomstrende rosmarinbusk rask ville bli forelsket og gifte seg. Om menn som ikke merket rosmarinens duft ble det sagt at de ikke hadde evnen til å elske.

Men rosmarinen er også en plante forbundet

med død. Hvordan disse to motsettende bildene har oppstått, er opptil enhver selv å finne ut av.

Planten sett på en annen måte

Når vi vil finne ut hvordan en plante lukter setter vi nesen spontant i blomsten. De eteriske oljene strømmer vanligvis fra blomsten alene, men ikke når det gjelder rosmarin. Duften kommer ikke bare fra blomstene, men også fra bladene. Disse er så fulle av eteriske oljer at duften blir hengende i luften. Blader, som er som blomster? På den ene siden avgir de dufter. På den andre siden trekker de seg sammen til smale nåler som ikke lenger kan kalles blader. Her har solen lagt igjen sine formende spor, og for hver sterke middelhavssommer den opplever tar rosmarinen til seg solen den liker så godt og gir den videre til oss. På denne måten er rosmarinen varmende, samtidig som den er formgivende, strukturerende og stimulerende. 

Planten i våre produkter

♦♦♦♦