Beskrivelse

Carnauba er en opptil 15 meter høy viftepalme med en rett, sylindrisk stamme. Kronen består av opptil 2 meter lange, vifteformede blader som vokser radialt fra toppen av stammen. Døde blader faller av fra undersiden av kronen og lager spiralformede mønster på stammen. Bladene er dekket av voks på begge sider og da spesielt de unge bladene. Bladene utskiller voksen for å hindre fordampning. Fra blomstene vokser det lange, runde, gule bær som hver har ett frø.

Anvendelse

Karnaubavoks er en veldig hard voks med en lysegul til grønn farge. Voksen har det høyeste smeltepunktet (80-88 °C) av alle naturlige vokstyper. Ved å blande den med en myk voks kan man øke smeltepunktet. Karnaubavoks brukes som tilsetningsstoff i salver, kremer og leppestifter for å gi disse produktene bedre konsistens og glans. I tillegg brukes den som overtrekk på tabletter og drops, samt i pleievoks. Voksen brukes i fremstillingen av grammofonplater og stearinlys, samt i papirbehandling hvor den gjør overflaten glatt.

Voksen er ufordøyelig, fri for parfyme og skilles fullstendig ut av kroppen. Derfor egner den seg som skillemiddel i mat som gummibjørner eller sjokoladeovertrekk, og som et beskyttende belegg på epler eller sitrusfrukter (identifikasjonsnummer E 903). Frukter med karnaubavoksovertrekk betegnes som "vokset".

Verdt å vite

Karnaubapalmen har fått sitt vitenskapelige navn "Copernicia" fra den berømte astronomen Nikolaus Kopernikus (1473-1543). Tillegget "prunifera" består av det latinske ordet "prunum" som betyr "plomme" og "-fer" som betyr "bærende", og beskriver palmens frukt. I hjemlandet Brasil kalles karnaubapalmen også for "Carnaúbeira".

Rundt 300 år siden ble de spanske jesuittene i det nordøstlige Brasil kjent med karnaubapalmen og palmens allsidighet gjennom de lokale Tremembé-indianerne som kalte den visdommens tre. Rotekstrakter hjelper mot betennelser. De kirsebærstore fruktene egner seg godt som dyrefôr, og fungerer som en kaffeerstatning når de kokes eller males. Skuddene smaker som grønnsaker, margen gir et stivelsesrikt mel og fra margvæsken kan man fremstille palmesirup som igjen kan brukes til å fremstille en slags vin og vineddik. Den harde veden er et holdbart materiale og en kvalitetsfinér, bladfibrene kan brukes til å produsere tau, matter og hatter, mens bladene kan brukes som takdekke og til hengekøyer.

Voksen er riktignok det eneste produktet fra palmen som er av større økonomisk betydning. Voksen utvinnes ved å tørke de unge, avskårne bladene til karnaubapalmen. Under tørkingen skrumper bladene og gjør at voksen løsner.

Ved å klappe eller skrape bladene faller voksen helt av. Utbyttet er imidlertid ganske lav ettersom ett blad

gir to gram voks. Per år kan man utvinne 160 gram voks fra en palme. I 1824 sendte engelskmannen, James Frederick Clark, første skipslast med voks til Europa. Inntil andre verdenskrig spilte eksporten av karnaubavoks en viktig økonomisk rolle for mange brasilianske byer. Inntoget av syntetiske erstatninger reduserte behovet for karnaubavoks og resulterte i at eksporten stoppet opp.

Planten i våre produkter

Karnaubavoks beskytter huden mot ytre påvirkninger. Den bidrar til at leppestifter ikke smelter og brekker så lett, samt sørger for ønsket glans.

♦♦♦♦