Dr. Hauschka

Rose

Synonymer: Hagerose, villrose, nyperose, hekkerose, klatrerose, buskrose, slyngrose, klaserose, grupperose
Vitenskapelig navn: Rosa ssp.
Familie: Rosaceae (rosefamilien)

Opprinnelse

Villrosen kommer fra Østen. Den har trolig spredt seg fra Persia og Babylonia gjennom Egypt til Hellas og Italia.

Innholdsstoffer

Det finnes mer enn 400 enkeltkomponenter i roseolje. Roseblomsten inneholder bl.a. eterisk olje, garvestoffer, lipider, voks og harpiks.

Beskrivelse

Hvilket bilde ser vi for oss når vi tenker på rosen? Først og fremst terosen, den bemerkelsesverdige og elegant slanke planten, med sine mangebladete blomster som hemmelighetsfullt skjuler sitt indre fra betrakteren. Fargen på blomstene, deres form og måten de vokser på - det virker som det finnes et uoversiktlig antall rosevarianter. Og faktisk så finnes det rundt 20 000! I dette havet av blomster er det veldig lett å glemme deres mye eldre originale forløper, nyperosen, som med sine enkle kronblader åpner sitt hjerte for oss, og er rik på parfyme og nyper. Kraften den trenger til kronbladene sine får den fra de dyptgående røttene som er godt forankret i jorden. Terosen har mistet denne vitaliteten og er derfor alltid podet på en nyperose.

Rosen har mange overraskende detaljer ved seg. For eksempel har hvert av blomstens fem kronblader sin egen form og selv de fem små grønne begerbladene er forskjellige fra hverandre.

Anvendelse

På grunn av innholdet av garvestoff har roseblomstene en sammentrekkende virkning og ble tidligere brukt som infusjon ved diaré. Uttrekk ble også brukt i munnskylle- og gurglevann. I Østen brukte man roseolje og rosevann ved magekramper, samt lever- og gallekolikk.

Utvortes blir roseuttrekk brukt ved brystkjertelbetennelse, trøske, sprukken hud eller forkjølelsessår, hvor rosens antiseptiske, betennelseshemmende og sammentrekkende egenskaper er helt sentrale.

Innen aromaterapien brukes rosen for sin avslappende og krampedempende egenskaper ved muskelspenninger forårsaket av nervøsitet og søvnproblemer, samt for å styrke humøret ved depresjon.

Verdt å vite

Ordet "rose" stammer antakeligvis fra det indoeuropeiske ordet "vrod" eller "vrad" som på sanskrit betyr "delikat". Rosen har alltid vært en god ledsager for menneskeheten, noe som gjenspeiles i det faktum at ordet finnes i alle verdens språk. Kun eskimoene mangler ordet i språket sitt. Allerede på et tidlig tidspunkt var rosen et symbol på kjærlighet, skjønnhet og sjarm, og i Hellas var den et symbol på "joie de vivre". Dette vidunderlige vesenet virket så overjordisk at det i mange kulturer ble sett på som en gave fra gudene. I noen kulturer mente man at kronbladene faktisk var gudenes blod, og da spesielt gudene for kjærlighet og fruktbarhet. Man mente også at den falne engelen Lucifer hadde fått tak i en klatrerose for enkelt å klatre tilbake i himmelen.

Det finnes utallige historier om rosen. For eksempel skal Kleopatra ha impregnert seilet på skipet sitt med rosevann. Romerne på sin side, ulik alle andre før og etter dem, gjorde rosen til et midtpunkt i dagliglivet. De bar kranser av friske roser som et smykke rundt halsen, plantet rosebed og arrangerte festivaler dekorert med en overflod av roser. Blomsten ble brukt så mye at det tenderte mot det dekadente.

Rosen var riktignok ikke bare et symbol på kjærlighet og erotikk. Sub rosa dictum - et fast uttrykk for rosekorsordenen og frimurerne som adopterte den hvite rosen som sitt symbol og hadde dem hengende enkeltvis over bordet. Det som ble sagt under rosen ble behandlet konfidensielt. Alkymistene på sin side

så visdommens blomst i rosen og symbolet på et klart sinn.

Under de romantiske og gotiske epokene begynte byggmestere og steinhuggere å bruke rosen i sine byggverk. Rosens geometriske form ble bruk i vinduer og i steinform på kirketårn, som et tegn på at menneskets liv virkelig først får utfolde seg i det hinsidige.

Rosen ble også brukt som et tegn på Maria og Jesus, ettersom Maria ofte ble avbildet med jesusbarnet foran en rosebusk. De første rosenkransene skal etter sigende være laget av roser.

Rosens gullalder som legeplante startet med apotekerrosen (Rosa gallica) i det 13. århundre i Provins nær Paris hvor den hadde kommet fra Damaskus. I nesten 600 år var Provins sentrum for kultivering av rosen som legeplante, slik at hovedgaten i det 16. århundre var en stor samling av drogerier og apotek. Legemidler fremstilt av rose ble sendt fra Provins til hele verden.

Tidligere la man rosegaller under puten til barn for å hjelpe dem å sove bedre.

Planten sett på en annen måte

Hva forbinder vi med rosen? Sterk og svak, motstandsdyktig og sart, tornete og samtidig silkemyk, oppreist og forlokkende. Kun en dronning som rosen kan kombinere disse motsigende egenskapene, bære dem side om side og beherske dem uten å blande dem sammen, samtidig som den utstråler den reneste form for skjønnhet og balanse. Rosen er det harmoniske sentrum i planteriket og et uttrykk for absolutt harmoni. Den er en dronning, ikke bare innen rosefamilien, men blant alle blomster. Og det er dette som gjør rosen til et speilbilde av mennesket og det som alltid har gjort mennesket tiltrukket av rosen, og der igjen sørget for at rosen har ledsaget den menneskelige kulturen fra evig tid som en del av sanger og sagn, i medisin og poesi. I form av en legeplante, deler rosen kunsten med å finne en harmonisk likevekt med menneskene.

Planten i våre produkter

På grunn av sine balanserende evner brukes rosen i form av eterisk roseolje, rosevann, rosevoks eller roseekstrakt i omtrent alle produktene fra Dr. Hauschka Hudpleie, inkludert Dr. Hauschkas dekorative kosmetikk.

♦♦♦♦