Verdt å vite
Ordet "rose" stammer antakeligvis fra det indoeuropeiske ordet "vrod" eller "vrad" som på sanskrit betyr "delikat". Rosen har alltid vært en god ledsager for menneskeheten, noe som gjenspeiles i det faktum at ordet finnes i alle verdens språk. Kun eskimoene mangler ordet i språket sitt. Allerede på et tidlig tidspunkt var rosen et symbol på kjærlighet, skjønnhet og sjarm, og i Hellas var den et symbol på "joie de vivre". Dette vidunderlige vesenet virket så overjordisk at det i mange kulturer ble sett på som en gave fra gudene. I noen kulturer mente man at kronbladene faktisk var gudenes blod, og da spesielt gudene for kjærlighet og fruktbarhet. Man mente også at den falne engelen Lucifer hadde fått tak i en klatrerose for enkelt å klatre tilbake i himmelen.
Det finnes utallige historier om rosen. For eksempel skal Kleopatra ha impregnert seilet på skipet sitt med rosevann. Romerne på sin side, ulik alle andre før og etter dem, gjorde rosen til et midtpunkt i dagliglivet. De bar kranser av friske roser som et smykke rundt halsen, plantet rosebed og arrangerte festivaler dekorert med en overflod av roser. Blomsten ble brukt så mye at det tenderte mot det dekadente.
Rosen var riktignok ikke bare et symbol på kjærlighet og erotikk. Sub rosa dictum - et fast uttrykk for rosekorsordenen og frimurerne som adopterte den hvite rosen som sitt symbol og hadde dem hengende enkeltvis over bordet. Det som ble sagt under rosen ble behandlet konfidensielt. Alkymistene på sin side