Beskrivelse

Kokospalmen blir opptil 30 meter høy og befinner seg vanligvis langs kystlinjen på tropiske strender. Toppen av palmen består av 30 til 40 imponerende palmeblader, som kan bli opptil fem meter i lengde og veie mellom 10 og 15 kilo. De smale segmentene i et enkelt fjærlignende palmeblad er bevegelige. Kokospalmen trenger mye fuktighet, og når disse segmentene ligger oppå hverandre bidrar de til å beskytte palmen mot fordampning fra bladene. Palmebladene vokser som regel i spiralform, med klokken, fra den øverste delen av stammen. Det første året står bladene rett opp, det andre året står de rett ut og det tredje året henger bladene ned. Deretter faller de av og etterlater blad-arr på stammen.

Palmebladenes bevegelighet har uvurderlige fordeler i de sterke tropiske vindene. Selv stammen er konstruert for stor bevegelighet. Videre er den tykkere basen og det ytre området mye mer stabilt enn toppen og stammens indre. Palmen er dypt forankret i bakken ved hjelp av røttene som vokser sidelengs og ned til grunnvannet. Dette hjelper stammen med å motstå sterke naturkrefter som tsunamier.

Mellom femte og syvende år begynner kokospalmen å blomstre. Blomsterstandene er gule grener som sitter mellom bladene og vokser hele året. De har opptil 40 hunnblomster som sitter inntil stammen og mer enn 10 000 han-blomster som sitter i grenspissene. Han-blomstene åpner seg ca. to uker før hunnblomstene for å unngå selvpollinering.

Pollenet spres ved hjelp av vind og ulike insekter. Etter pollineringen utvikler det seg kokosnøtter fra hunnblomstene som følger de ulike utviklingsstadiene som er typisk for trær i tropene. For mange tropetrær er blomstring og modning ikke sesongbasert, men en kontinuerlig aktivitet.

Botanisk sett er ikke kokosnøtten en nøtt, men en stenfrukt i likhet med bl.a. mandelen. Frøet og fiberlaget, dvs. det spiselige hvite kokoskjøttet med brun hud, er omgitt av et hardt treaktig skall som brukes i fremstillingen av ulike objekter. Selve kjernen tas ut av den ikke-spiselige fibermassen og det harde skallet, og selges i butikken. Det tar ca. ett år før kokosnøtten er moden. I løpet av denne tiden foregår det en fantastisk endring inne i nøtten. Først virker det som om den rikelige mengden av væske, kokosvannet, forsvinner. Deretter utvikles det et tynt lag med mykt og geléaktig stoff som igjen blir til tykt kokoskjøtt.
Kokosnøtten er forholdsvis tung. Likevel flyter den i vann og kan spre seg på denne måten. Grunnen til dette er at nøtten har et fibrøst fruktkjøtt som holder på luft og en kjerne med et vanntett hulrom, som gir den oppdrift. Når kokosnøtten har falt i vannet, føres den avgårde til en ny strand hvor den begynner å spire. Spiren vokser ut av én av de tre mørke hullene på kjernen. Disse hullene brukes også til å få ut kokosvannet ved at man slår hull på dem og lar kokosvannet renne ut.

Anvendelse

Unge palmeskudd, palmehjerter (palmens marg), det hvite kokoskjøttet og kokosvann er populære matvarer. I produksjonslandene finner man ofte gateboder med umodne, grønne kokosnøtter hvor de selger kokosvann som leskedrikk. Når frukten er seks til syv måneder gammel, åpnes den med en machete for å komme til det søte og nesten klare kokosvannet. Kokosvannet er sterilt, praktisk talt fettfritt og har samme isotoniske verdi som blod. Det har derfor tradisjonelt vært brukt i nødssituasjoner som en infusjonsløsning.

Kokosmelk er en viktig ingrediens i asiatisk mat, men melken må ikke forveksles med kokosvann. Kokosmelk er nemlig en blanding av friskrevet kokoskjøtt og vann. Kokoskrem, på sin side, er en blanding av kokosmelk og kokosolje.

Kokospalmen byr forøvrig på palmenektar, en B-vitaminrik væske som utvinnes fra blomsterstandene. Ved å gjære palmenektaren fremstilles palmevin, konsentrert palmehonning eller palmesukker. Sammen med fermentert ris brukes disse til å fremstille arrak (kokosbrennevin). Palmevin kan gjæres videre til palmeeddik.

Fra tørket kokoskjøtt, kalt kopra, kan man fremstille revet kokos eller kokosolje. Kokosolje stivner ved romtemperatur, og blir ofte referert til som kokosfett eller kokossmør. Kokosfett eller -smør tåler høy varme og kan brukes som en steke- og frityrolje.

Kokosfett brukes imidlertid ikke bare på kjøkkenet, men også i såper, legemidler og kosmetikk. Fettet gir produkter fasthet og gjør huden myk. Kokosoljen trenger langsomt inn i hudlagene og gjør at huden føles silkemyk. Den passer derfor også godt som massasjeolje. Kokosolje sies å ha UV-absorberende egenskaper, men disse er forholdsvis marginale og oljen kan derfor ikke brukes som solkrem alene. Mange solkremer er riktignok basert på kokosolje.

Terapeutisk sett brukes kokosolje til å bekjempe hodelus og inngår som en komponent i flere lusesjampoer. Oljen er også en aktiv komponent i mange mygg- og flåttmidler. I Afrika og Sørøst-Asia brukes kokosoljen i behandling av hudsår som er infisert eller gror dårlig.

De ikke-spiselige delene av kokosnøtten kan også brukes på mange måter. For eksempel kan det fibrøse fruktkjøttet på en moden nøtt brukes som fyllstoff i madrasser, mens fibrene fra en umoden nøtt kan brukes i produksjon av tauverk. Videre kan stammen brukes i husbygging, palmebladene til taktekking og kurvfletting, mens skallet kan brukes som brensel, til fremstilling av knapper, bruksgjenstander, musikkinstrumenter eller drivstoff.

Verdt å vite

Det vitenskapelige navnet "Cocos" stammer fra det spanske ordet "coco" som betyr "hodeskalle" og gir en treffende beskrivelse av kokosnøtten. "Nucifera" består av de latinske uttrykkene "nux" som betyr "nøtt" og "ferre" som betyr å "bære", som sammen betyr "nøttebærer".

Kokosolje må ikke forveksles med palmeolje. Palmeolje utvinnes fra oljepalmen (Elaeis guineensis) som dyrkes på store plantasjer og gjør at store områder med tropisk skog ryddes over hele verden. Dyrking av kokospalmer foregår for det meste i liten skala og gir bøndene et godt levebrød pga. de mange bruksmulighetene. Døde blader og skallavfall fra 35 kokospalmer er for eksempel nok til å gi en familie på fem i India brensel for et helt år. I blandingsskoger gir de store trærne skygge til de andre plantene.

Modne kokosnøtter faller ikke alltid på bakken med en gang. Plukkere på plantasjer klatrer derfor opp i kokospalmene. I Thailand og Malaysia har man også lært opp makaker til å plukke moden frukt fra palmene.

Dr. Heinrich Schlinck (1840-1909), eier av et raffineri for planteoljer til bruk i kjemisk industri, utviklet metoden for utvinning av kokosfett på slutten av 1800-tallet og lanserte produktet i 1887 under navnet "Mannheimer Cocosnussbutter" (kokossmør fra Mannheim).

Bondelaget så trolig på kokosfettet som en alvorlig konkurrent til smør ettersom de protesterte mot navnet. Schlinck endret dermed navnet i 1892 og markedsførte i stedet produktet under det beskyttede merkenavnet "Palmin". Det nye fettet skal etter sigende ha solgt som varmt hvetebrød. På slutten av 1800- tallet fantes det nesten utelukkende animalsk fett på markedet, men på grunn av den raske befolkningsveksten var det både for lite og for dyrt fett på markedet. Palminet var billigere og fylte et etterspørselsgap. Kokosfett har forøvrig ernæringsmessige fordeler i forhold til smør. Det er basert på mettede fettsyrer, men hovedsakelig av mellomkjedete fettsyrer som laurinsyre, som er lett å utnytte for fordøyelsessystemet vårt. Laurinsyre er én av bestanddelene i morsmelk.

På Filippinene finnes det flere legender om kokospalmen, bl.a. en skapelsesmyte: "I forhistorisk tid, den gang jorden fortsatt var øde og tom, regjerte tre guder i universet uten å vite om hverandre. Guden Bathala bodde på jorden, slangeguden Ulilang bodde i skyene, mens den bevingede guden Galang reiste fra sted til sted. Når Bathala og Ulilang møttes for første gang, oppsto det en maktkamp mellom de to etter tre dager som de mente de bare kunne løse med en duell. Det endte opp med at Bathala drepte slangeguden, brant ham og begravet asken hans. Med den vandrende guden Galang, derimot, inngikk Bathala et veldig nært vennskap som varte i mange år. På et tidspunkt ble Galang veldig syk og visste at han kom til å dø.

Han ba derfor Bathala om å begrave kroppen hans på samme sted som han hadde begravd asken til slangeguden. Bathala gjorde som han ble bedt om og ble veldig overrasket da det vokste en gigantisk palme med lange blader og kulerunde frukter opp fra denne dobbeltgraven – en kokospalme.

I kokospalmen så han unionen mellom de to gudene. Stammen hadde formen til slangeguden Ulilang, mens de fjærlette palmebladene minnet ham om vingene til vennen Galang. I kokosnøttene mente han også å kunne kjenne igjen ansiktet til Galang. Bathala så dette som et tegn og begynte å skape liv på jorden. Han skapte planter og dyr, og til slutt mennesket som kokospalmen, himmelens tre, kunne forsørge. Av stammen og palmebladene bygget Bathala det første huset, mens kokosnøttene ble brukt som mat."

En annen filippinsk historie forteller følgende: "Sultanens datter, Putri, var utrolig vakker og hadde en mengde beundrere rundt seg. Faren hennes oppfordret henne derfor til å gifte seg. Men som det ofte er i eventyrene, forelsket Putri seg i Wata-Mama, palassets gartner, som bekjente sin kjærlighet til henne. Det viste seg etter hvert at han var en prins og at foreldrene hans hadde blitt drept. En stund så det ut til at lykken var innen rekkevidde, inntil en sjalu rival slo i hjel og kappet hodet av den unge prinsen.

På det stedet hvor de begravde Wata-Mamas hode, vokste det imidlertid opp en kokospalme som var så høy at den rakk helt opp til Putris vindu og kikket på den triste jenta med kokosnøttene sine."

Forøvrig er det ikke ufarlig å gå under en kokospalme. Hvert år dør 150 mennesker av at de får kokosnøtter i hodet. En av årsakene til dette er kokoskrabben (Birgus latro), som også går under navnet palmetyv. Kokoskrabben, som er i slekt med eremittkrepsen, klatrer opp i palmen på leting etter mat og knuser skallet på kokosnøttene med sine kraftige klør for å komme til kjøttet. Det hender dermed en gang i blant at hele kokosnøtter faller ned. Med en kroppslengde på opptil 40 cm og en benvidde på opptil én meter, er kokoskrabben dermed verdens største landlevende krepsdyr.

Planten i våre produkter

I Dr. Hauschka Beroligende Maske, Melissa Dagkrem, Regenererende Hals- og Utringningskrem samt Foundation 01 til 05 utgjør kokosolje det pleiende grunnlaget. I disse produktene bruker vi økologisk kokosolje fra et dyrkingsprosjekt i Sri Lanka, som både er Naturland- og fair-for-life-sertifisert. Oljen presses fra modne nøtter, og blir hverken raffinert eller bleket og tilsettes heller ikke lukt. Den beholder dermed sin behagelige aroma og smak. Naturlige fytokjemikalier, vitaminer og mineraler beholdes i kokosoljen fordi det hvite kokoskjøttet presses forsiktig sammen med den brune huden.

Det blir riktignok ikke bare tatt hensyn til økologisk kvalitet og økologisk bærekraftige kokosplantasjer med blandingsskog. Et sentralt punkt i dette dyrkningsprosjektet for småbruk er den sosiale og økonomiske velferden til mennesker. Dette bekrefter fair-for-life-sertifiseringen, som er utviklet av det anerkjente internasjonale sertifiseringsorganet Institute for Market Ecology (IMO). I tillegg til rettferdige og trygge arbeidsforhold, fokuserer prosjektoperatøren på bøndenes og de ansattes helse i oljemøllen. Barnearbeid er helt utelukket, mens rettferdig lønn og involvering av de ansatte og bøndene er selvinnlysende.

♦♦♦♦