Dr. Hauschka

Jojoba

Synonymer:
Vitenskapelig navn: Simmondsia chinensis
Familie: Simmondsiaceae (jojobafamilien)

Opprinnelse

Vokser i ørkenområder i Mexico, California og Arizona.

Innholdsstoffer

Nøttene inneholder 50 til 60 % flytende voks (egentlig voks som er flytende ved romtemperatur), provitamin A og vitamin E.

Beskrivelse

Jojoba er helt unik når det gjelder  å håndtere det ekstreme. Den eviggrønne busken kan bli opptil 3 meter høy, og vokser i ørkenområder hvor nattemperaturen ligger på mellom 0 og 5 °C og dagtemperaturen på opptil 45 °C. Planten overlever takket være røttene som strekker seg 4 meter ned i jorden og sørger for vanntilførsel fra det nederste jordlaget, samt bladene som er tilpasset tørke.  Den krattlignende busken har smale, avlange blader med en læraktig overflate og små hår som beskytter den mot fordampning. Planten er dioecisk. Det vil si at buskene enten er hannbusker eller hunnbusker. Hannbuskene produserer pollen og bestøver hunnbuskenes lite iøynefallende blomster ved hjelp av vinden. Deretter utvikles de brune, eikenøttformede jojobanøttene. Til tross for sine ekstreme levevilkår kan jojobabuskene bli opptil 200 år gamle.

Anvendelse

Jojobaolje er en utmerket hudpleieolje som gir huden en luftgjennomtrengelig og beskyttede film som hverken kleber eller blir værende. I tillegg gir den en naturlig solbeskyttelse med faktor 4. Huden glattes ut og tilføres fuktighet slik at den blir myk og smidig. Ettersom den har en lignende struktur som hudfett, trekker den også lett ned i de dypere lag av huden. Jojobaolje hjelper med å dempe den sterke talgutskillelsen ved akne. I tillegg virker den betennelseshemmende og lindrende ved solbrenthet og kløe.

Men jojobaolje kan mer enn dette. Den erstatter spermasettolje - en nå forbudt voks utviklet av spermhvalhoder som tidligere ble brukt som smøremiddel i presisjonsinstrumenter, samt som råstoff i kjemisk, farmasøytisk og kosmetisk industri. Når den omvandles til en hard voks, danner jojobaoljen grunnlaget for kremer, samt myke og hvite vokser til bruk som pleiemiddel for f.eks. møbler, gulv og billakk.

Nylig har håpefulle arabiske forskere forsøkt å bruke jojobaolje som en dieselerstatning. Jojobaolje er ikke giftig, inneholder ikke svovel og har et lavt karboninnhold som gjør at det slippes ut mindre karbonmonoksid og -dioksid ved forbrenning sammenlignet med konvensjonell diesel. I tillegg unngår man farlige svoveloksider og sot. Det finnes enda flere fordeler på listen, slik at man lett kan tenke seg å plante alle jordens øde områder

med jojobabusker. I Egypt har det angivelig allerede begynt.

Verdt å vite

Navnet "Jojoba" er den spanske versjonen av ordet "Jojowi" som er Papago-indianernes navn på planten. Det vitenskapelige navnet "Simmondsia" er etter naturforskeren F.W. Simmonds. Betegnelsen "chinensis" er en overlevning etter en feil. Opprinnelig trodde man at jojobabusken kom fra Kina, så plantens tidligere vitenskapelige navn var "Buxus chinensis". Dette navnet finnes i dag på listen over ingredienser i kosmetiske produkter, de såkalte INCI-ene.

Jojobaoljen utvinnes fra nøtter og har vært brukt på flere måter av ulike indianerstammer. Apasjene brukte den til behandling av smerter og Papago-indianerne brukte den bl.a. til behandling av magesykdommer. Jojobaoljen hadde også viktig rolle i hud- og hårpleie. Jojobanøttene ble tilberedt rå eller ristet i forskjellige matretter, samt brukt malt i drikker. Først i det 18. århundre kom jojoba til Europa.

På grunn av sin spesielle, voksaktige konsistens oksiderer ikke jojobaoljen og harskner derfor mye mindre enn andre oljer. I tillegg tåler oljen temperaturer på opptil 300 °C. Jojobabusken vokser i ekstremt tørre områder og er en viktig bidragsyter når det gjelder å gi beskyttelse mot jorderosjon.

Planten i våre produkter

På grunn av plantens mange hudpleiende egenskaper benyttes jojobaolje som grunnlag i de fleste av Dr. Hauschkas hudpleieprodukter.

♦♦♦♦