Beskrivelse

Ingen som har reist rundt i India vil noen gang glemme den karakteristiske duften av sandeltre. Den trenger inn i rom, henger igjen i klærne og omsvøper kroppen. Kilden til denne lukten er et eviggrønt tre som blomstrer hele året og kan bli opptil ti meter høyt. Sandeltreet er forøvrig ikke kresen på hvor det vokser, og trives i både frodige daler eller tørre fjellsider. Faktisk virker det som om veden lukter sterkere desto tørrere og dårligere jordsmonnet er. Treets store, læraktige blader minner om laurbærblader. Blomstene lukter ikke og vokser i klaser ytterst på grenen. De har fire kronblader som ser gule ut når de åpner seg, men som etter hvert får et mer rødlig preg.

Sandeltrærne er såkalte halvparasitter. De får en del av næringen fra rotsystemet til naboplantene sine, men kan også overleve alene uten en vertsplante. En hel rekke ulike planter kan fungere som vert for sandeltreet. For eksempel høytvoksende gress som villsukkerrør (Saccharum spontaneum), palmer og planter i bergflettefamilien. Når sandeltreets unge røtter kommer i kontakt med vertsplantens røtter, utvikler de sugeorganer på tuppene som trenger inn i verten. Ettersom det vokser utvikler sandeltreet opptil to cm store knoller som gjør at treet kan ta over vertsplantens røtter. Deretter suger det til seg så mye næring at vertsplanten senere får problemer med å vokse.

Anvendelse

Den eteriske sandeltreoljen som utvinnes fra veden har en krampedempende og antibakteriell virkning. I tillegg har den en antiviral virkning og kan derfor hjelpe mot herpes.     Den eteriske oljen utvinnes fra sandeltreets rødlige ved og spiller en viktig rolle i parfymeindustrien. Til fremstillingen av oljen brukes felte trær som er mellom 30 og 60 år gamle. For å få tilgang til kjerneveden lot man tidligere de felte stammene ligge på bakken og naturen gå sin gang. Hvite termitter ville deretter angripe barken og den myke splintveden. Etter et par måneder var stammen barket nesten helt ned til kjerneveden. I dag brukes det maskiner til den samme prosessen. Deretter blir kjerneveden delt opp i mindre trefliser som deretter utvinnes til eterisk olje ved hjelp av vanndampdestillasjon. Sandeltrefliser er et supplement til tyggetobakk og egner seg også godt til røyking på grillkull. Fra den malte veden kan man også lage røkelsespinner. Det gjør man ved å blande vedmelet med for eksempel arabisk gummi og kull, og deretter rulle dette til pinner som tørkes. Sandeltrevannet som oppstår under vanndampdestillering brukes bl.a. i etterbarberingsvann for å gi det en maskulin note.  

Verdt å vite

Det botaniske navnet "santalum" stammer antakeligvis fra "candráh" som på sanskrit betyr "lysende hvit" og beskriver vedens lyse farge. "Album" betyr også hvit.

Den eldste referansen til sandeltre stammer fra det 15. århundre f.Kr. og finnes i Nirukta - en kommentar til de gammelindiske vedene. Siden termittene ikke klarer å ødelegge den harde og aromatiske kjerneveden, har sandeltreet alltid blitt sett på som et beskyttende tre i India og et tre som kunne drive vekk onde ånder med duften sin. Veden er dedikert til guden Shiva, og ble brukt til å bygge templer og gudestatuer.

I følge hinduistisk tro hjelper sandeltre med å sikre en bedre reinkarnasjon. Avdøde herskere ble derfor balsamert med den eteriske oljen, og selv i dag blir sandeltre brukt på begravelsesbålene til rike indere. I følge et indisk sagn er sandeltreet alltid omgitt av slanger som er forhekset av treets søte duft. I tillegg skal sandeltrepulver hjelpe med å nøytralisere slange- og skorpiongift. Innen yoga er sandeltre knyttet til rotchakra og skal vekke kundalini-slangen, dvs. ha en stimulerende virkning på kjønnsdriften. Arabiske leger brakte sandeltreet til Europa i middelalderen, hvor det først dukket opp i italienske apoteker i det 15. århundre. Den tyske naturforskeren, legen og botanikeren Adam Lonitzer (1528-1586), også kjent som Lonicerus, nevnte sandeltreet i sitt verk om urter som ble publisert i 1557. Han bemerket at den

kunne blokkere strømninger, styrke hjertet, magen og leveren, rense blodet, samt hjelpe mot tørste og uttørkning. I midten av det 19. århundre behandlet leger personer som led av gonoré med sandeltreolje.

Ayurvedisk medisin beskriver sandeltre som bittert, kjølende, sammentrekkende og beroligende. Omslag med pulverisert sandeltre og rosevann ble brukt mot betennelser og hudsykdommer.

Innen aromaterapien brukes sandeltreet ved spesielt krevende hjernearbeid. Den harmoniserende duften skal ha en beroligende virkning, hjelpe med å løse opp spenninger og bidra til å finne en indre ro. Navnebroren, rødt sandeltre (Pterocarpus santalinus L.), er forøvrig ikke relatert til det hvite sandeltreet. Den røde veden til dette treet, som tilhører erteblomstfamilien, brukes gjerne i te for å gi den litt ekstra farge. Dette treet antas ikke å ha noen medisinsk virkning i dag. I lang tid spilte den dog en viktig rolle i fargingen av ull.

Planten i våre produkter

♦♦♦♦