Beskrivelse

Enhver hobbygartner bør ha truffet på en kattost en gang. Kattosten og den flerårige legestokkrosen er i samme familie og  ligner på hverandre.   Legestokkrosen kalles også "hvit kattost" ettersom den i motsetning til kattosten har hvite blomster med en svak fiolett tone.  De store blomstene sitter i klynger, og åpner seg mellom juni og august. Planten kan bli opptil 1,50 m høy og har sterkt flikete blader arrangert i en spiral på stilkene. Bladene er dekket av fløyelsmyke hår på begge sider som gir dem et grågrønt utseende. Legestokkrosen liker seg best i salt- eller kalkholdig jord. Våt mark og elvebredder liker den også.

Anvendelse

I tillegg til bladene bruker man hovedsaklig røttene på den toårige planten som har vært verdsatt for sitt høye innhold av planteslim siden antikken. Planten brukes innvortes ved magesmerter, diaré og tarmproblemer, kronisk astma, pneumokoniose, emfysem og hoste, samt ved betennelse i munn, svelg og tannkjøtt. Utvortes brukes den ved hudskader og -forbrenning, samt byller og abscesser. Ved bruk legger planteslimet seg som et beskyttende lag på det skadede eller betente området og sørger for at de helbredes raskere. Legestokkrosens blomster og blad kan også tilberedes hjemme. Bladene kan kokes til en grøt som legges på sår. Blomstene kan kokes med honning og brukes som hostesaft. Har man vondt i halsen hjelper det å tygge legestokkrosen rå. Innen hudpleien brukes legestokkrosen i såper, hudpleieprodukter, etterbarberings-, hud- og munnvann, samt i tannpasta.

Verdt å vite

Vergil fant legestokkrosen i Podalen hos kelterne og ga planten det latinske navnet "ibiscum". På gammelhøytysk ble "ibiscum" til "ibisca", på middelhøytysk til "ibische" og deretter senere til "Eibisch". Det vitenskapelige navnet "altheae" er avledet fra det greske "althein" som betyr "helbrede". På grunn av plantens positive effekt oppfordret Karl den store fikk bøndene til å plante legestokkrose i hagene sine. I følge gammel folketro blir hus og gard renset og rent ved å brenne legestokkroser. Omdannet sukker er lagret i planteslimet som er legestokkrosens energireserve. Slimmengden i legestokkrosens røtter er størst om vinteren, mens det avtar om våren når planten trenger energien til å vokse. Legestokkrosens røtter høstes dermed om vinteren i WALAs hage med legeplanter og primært på tørre dager fra midten av januar.

Planten sett på en annen måte

Planten har funnet ut hvordan den kan overleve på tørre steder med saltholdig jord. Dette gjenspeiles i plantens evne til å sikre at den har kjøttfulle røtter med høyt vanninnhold og kan danne mange slimceller. Denne evnen til å opprettholde fuktighetsbalansen til tross for ekstreme ytre betingelser overfører den til huden. 

Planten i våre produkter

På grunn av deres fuktighetsgivende egenskaper brukes både blader og røtter i Dr. Hauschkas hudpleieprodukter. 

♦♦♦♦