Råstoffprofil
De fleste kjenner sandeltre hovedsakelig fra India. Ingen som har reist rundt i dette fargerike landet vil noen gang glemme den karakteristiske duften av sandeltre. Den trenger inn i rom og henger igjen i klærne. Duften kommer fra bestemte sandeltrær som det finnes 25 arter av i verden. Trærne er hjemmehørende på det indiske subkontinentet, i Australia, fra Hawaii til New Guinea og på Filippinene, og har visse ting til felles som at veden deres inneholder eteriske oljer og at de er klassifisert som halvparasitter. De får en del av næringen fra rotsystemet til naboplantene sine, men kan også overleve alene uten en vertsplante. En hel rekke ulike planter kan fungere som vert for sandeltreet. For eksempel høytvoksende gress som villsukkerrør (Saccharum spontaneum), palmer og planter i bergflettefamilien. Når sandeltreets unge røtter kommer i kontakt med vertsplantens røtter, utvikler de sugeorganer på tuppene som trenger inn i verten. Ettersom det vokser utvikler sandeltreet opptil to cm store knoller som gjør at treet kan ta over vertsplantens røtter. Deretter suger det til seg så mye næring at vertsplanten senere får problemer med å vokse.
Vi får sandeltreoljen vår fra trær som stammer fra India og Australia. De opptil ti meter høye, eviggrønne trærne blomstrer hele året og er ikke kresne når det gjelder hvor de vokser – enten det er i frodige daler eller på tørre fjellsider. Faktisk virker det som om veden lukter sterkere desto tørrere og dårligere jordsmonnet er. Treets store, læraktige blader minner om laurbærblader. Blomstene lukter ikke og vokser i klaser ytterst på grenen. De har fire kronblader som ser gule ut når de åpner seg, men som etter hvert får et mer rødlig preg.
Sandeltreoljen som utvinnes fra den rødlige veden inneholder blant annet sesquiterpenalkoholen santalol samt santalen som er klassifisert som en sesquiterpen. Den har en antiseptisk og tonende virkning og stimulerer lymfesirkulasjonen, og spiller en viktig rolle i parfymeindustrien. Sandeltrefliser er et supplement til tyggetobakk og egner seg også godt til røyking på grillkull. Fra den malte veden fremstilles det røkelsespinner. Det gjør man ved å blande vedmelet med for eksempel arabisk gummi og kull, og deretter rulle dette til pinner som tørkes. Sandeltrevannet som oppstår under vanndampdestillering brukes bl.a. i etterbarberingsvann for å gi det en maskulin note.