Råstoffprofil
Når man stryker over melissens (Melissa officinalis) sterkt grønne blader kjenner man en frisk duft av sitron. Denne stryketesten gjør at man kan skille de peppermynteformede bladene fra mynteplanten. Det er nemlig bare sitronmelissen, som er et annet navn for melissen, som har en slik umiskjennelig duft. Nyplukkede blader smaker riktignok overraskende beskt og lett bittert – en karakteristisk forskjell fra duften. Melissens friske duft er et resultat av innholdsstoffene i plantens komplekse eteriske oljer, hovedsakelig sitronella, geranial og neral, mens smaken er et resultat av bitter- og garvestoffer. Melissen inneholder kun ca. 0,3 % eterisk olje, og er derfor en av de mest utsøkte og mest kostbare oljene som finnes. Dyrkeområdet, klimaet og høstetidspunktet har en sterk innflytelse på plantens totale sammensetning. Garvestoffene, som består av rosmarin-, klorogen- og koffeinsyre samt flavonoider, supplerer bladenes eteriske oljer.
Melissens hvite blomster skjuler seg i bladakslene, og åpner seg i juli og august. Ved å ta en nærmere titt kan man se den typiske leppen som alle plantene i leppeblomstfamilien har. Blomstene har en søt honninglukt i kontrast til de sitronduftende bladene.